Barn kan oppleve at de voksne oppfører seg annerledes ved å gråte, er lei seg, er sur eller sliten og vil kanskje ikke delta på det de var med på tidligere. De voksne kan gå ut av rommet når de snakker i telefonen. Barn registrerer dette og kan da bekymre seg og lure på hva som skjer. Barn forteller at de kan være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer, og ofte kan det bli kaos i tankene. Fantasien kan overstige virkeligheten.
Vær oppmerksom på om barnet:
- blir overdrevent føyelig
- blir urolig og mer engstelig
- får kroppslige plager som hodepine og magesmerter
- isolerer seg
- begynner å skulke skolen og skoleprestasjonene går ned
- får konsentrasjonsproblemer
- får søvnproblemer og mareritt
- begynner med sengevæting
- får økt behov for nærhet
- endrer oppførsel i barnehage eller skole ved å bli mer utagerende eller mer innesluttet
- får økt konfliktnivå (tåler mindre)
- slutter å leke
- slutter å ta med venner hjem
For at barna skal ha det bra og være trygge, er det viktig at rutinene i hverdagen opprettholdes så langt det er mulig. Som foreldre ønsker man å skåne sine barn, beskytte de mot alt som er vondt og ikke belaste de med bekymringer. Men for at den nye hverdagen skal bli mer forståelig og dermed tryggere, er det viktig at de voksne sørger for at barna blir inkludert, sett og hørt, og får nok informasjon og oppfølging slik at de skal forstå og mestre situasjonen slik den nå er blitt.