Barns rettigheter og barnekonvensjonen:

• Rettigheitsplakaten; rettigheiter som gjeld for alle barn mellom 0 og 18 år
• «FN’s konvensjon om barns rettigheter»

• Lover:
• Lov om barn og foreldre (barneloven)
• Lov om barneverntjenester (Barnevernloven)
  • Barnevernsreformen
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.; Helse- og omsorgstjenesteloven
• Lov om helsepersonell
• Lov om pasient og brukerrettigheter
• Psykisk helsevernloven
• NAV-loven
• Lov om sosiale tjenester i NAV
• Sosialtjenesteloven
• Opplæringslova
  • §9a – trygt og godt skulemiljø
• Barnehageloven
• Lovverk vedr. PPT
• Opplysningsplikt for kommunen til barnverntjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige.
• Forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker)
• Lov om familievernkontor
• Spesialisthelsetjenesteloven
• Krisesenter loven
• Lov om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)

Forskrifter:

Forskrifter er statlige eller kommunale regler. De må følgest av offentlige organer, som skoler, og enkeltpersoner. Forskriftene er mer detaljerte enn lovene, og sier mer om hvordan loven skal forstås.

Lover blir vedtatt av Stortinget, men kan ha bestemmelser om at departementet kan gi utfyllende forskrifter. Det vil si at de kan endres langt lettere, siden det ikke trenger å behandles av hele Stortinget.

• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Forskrift om oversikt over folkehelsen
• Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
• Forskrift om fastlegeordning i kommunene
• Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
• Forskrift til opplæringslova

Rundskriv:

• Rundskriv Q-16-07; Forebyggende innsats for barn og unge
• Rundskriv Q-24, mars 2005, vedr. Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten 
• Barn som pårørende
• Pårørendeveileder

Veiledere og retningslinjer:

• Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten; støtte familie og andre pårørende
• Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene
• Fra bekymring til handling -en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet
• Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien, Veileder Q-1088B
• Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Individuell plan og koordinator
• Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
• Taushetsplikt og ansvar 
• Veileder om Forholdet mellom barnevernloven og barneloven. Barneverntjenestens rolle der foreldrenes konflikter går ut over barnets omsorgsituasjon
• Retningslinjer for svangerskapsomsorgen
• Rutineguider og kartleggingverktøy for avdekking av vold i nære relasjoner
•  Nasjonalfaglig retningslinje for svangerskapsomsorgen –hvordan avdekke vold
• Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
• Veileder til krisesenterloven
• NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt— Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge
• Rapport «Du ser det ikke før du tror det»
• Strategi: Barndommen kommer ikke i reprise. Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017)
• Opptrappingsplan mot vold og overgrep
• Stortingsmelding 6

Planer

Oversikt og lenker til aktuelle handlingsplaner

• Plan for arbeid med vold i nære relasjoner

Bufdirs tjenestekataloger

Bufdirs tjenestekataloger gir en enkel og samlet oversikt over Bufetat og kommunenes tjenestetilbud til utsatte barn, ungdom og familier. Tjenestekatalogene tydeliggjør tjenestetilbudet som helhet, forventningene til tjenestene, og ansvarsforhold mellom Bufetat, kommunene og samarbeidsparter. 

• Tjenestekatalog hjelpetiltak 
• Tjenestekatalog institusjon 
• Tjenestekatalog fosterhjem

Sortland kommune har ulike planverktøy for å sikre samhandling og utvikling av gode tjenester for barn og unge i vår kommune.

I tillegg finner du en del andre styringsdokument som er viktige for vårt arbeid.

Kommunedelplaner

• KIBS Kommunedelplan for kvalitet i barnehage og skole.
• Kommunedelplan for oppvekst 2015-2030 STOLT
• Kommunedelplan for helse, omsorg og folkehelse (PDF, 1002 kB)
• Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser (PDF, 5 MB)
• Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunale styringsdokumenter som legger føringer for tjenester i kommunen.

• Handlingsveileder BTI
• Barn som pårørende
• Plan for forebyggende arbeid blant barn og unge
• Retningslinjer for overganger (DOCX, 231 kB)

DEKOM , REKOMP og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis: På barnehage og skolefeltet deltar Sortlandkommune i flere nasjonale satsinger som har som fellestrekk at de omhandler lokal kompetanseutvikling: Dekom står for desentralisert kompetanseutvikling og gjelder skolene, Rekomp står for regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, mens Kompetanseløftet retter seg både mot ansatte i barnehage, skole og PP-tjenesten. 

Oppvekstreform: Barnevernet i Vesterålen forbereder også en stor satsing, nemlig barnevernsreformen som kommunene oppfordres til å se på som en oppvekstreform. Barnevernsreformen skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren. Reformen trer i kraft i 2022. 

Tjenesteavtaler mellom Sortland kommune og Nordlandssykehuset HF

• Tjenesteavtale nr 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk. 20.07.2012
• Tjenesteavtale nr 2. Retningslinje for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habiliterings-, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikrer helhetlige og sammenhengende tjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. 20.07.2012.

Under utarbeidelse:

I Sortland kommune har vi flere formelle samhandlingsarenaer der situasjonen til gravide, barn, unge og familier står på agendaen. 

På øverste nivå i kommunen har vi følgende formelle administrative samhandlingsarenaer: 

1. Kommunedirektørens ledergruppe

Består av kommunedirektør, kommunalsjef Oppvekst, kommunalsjef Helse og Omsorg, kommunalsjef Økonomi, kommunalsjef HR og service og kommunalsjef Teknisk og samfunnsutvikling. Kommunedirektørens ledergruppe møtes ukentlig og drøfter alle type saker på et overordnet nivå. 

2. Politirådet 

Er styringsgruppen i Sortland kommunes SLT-arbeid og har ansvar for mål og prioriteringer for rus og kriminalitetsforebygging i kommunen og innlemme dette i planverket.

Ordfører er leder i politrådet. Kommunedirektør, kommunalsjef Oppvekst, kommunalsjef Helse og Omsorg, lensmann, politikontakt og SLT-koordinator er medlemmer i rådet.

SLT står for Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus- og kriminalitet. 

3. Koordinerende enhet (KE) 

I Sortland kommune er Tjenestekontoret koordinerende enhet og har det overordna kommunale ansvaret for habilitering og rehabilitering i kommunen og er bindeleddet til spesialisthelsetjenestens koordinerende enhet og regionalt koordinerende enhet.

Koordinerende enhet skal bidra til at alle som bor i Sortland kommune og har behov for koordinering av tjenester, skal få hjelp uavhengig av type behov eller tjeneste. Den koordinerende enheten skal bidra til at tjenestene blir lettere tilgjengelig for publikum.

4. FORBUS

Forebyggende forum for arbeidet med barn og unge. Kommunalsjef oppvekst, kommunalsjef helse, leder NAV,  folkehelsekoordinator, leder PPD, SLT-koordinator, politirepresentant, ledende helsesøster, direktør Kulturfabrikken og leder barnevernstjenesten.

Politiske samhandlingsarenaer som tar for seg saker som omhandler barn og unge:

1. Ungdomsrådet

Er et rådgivende organ for kommunen i saker som angår barn og unge. Les mer om Ungdomsrådet her.

2. Sortland idrettsråd

Har som hovedoppgave å jobbe for best mulig forhold for idretten og dermed også for å legge til rette for et godt aktivitetstilbud for barn og unge. Les mer om idrettsrådet her.

Medvirkning handler om at brukere skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Brukere har rett til medvirkning, og tjenestene har plikt til å involvere brukerne. Medvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke.

Vi har ulik medvirkning på de ulike nivåene i Samhandlingsmodellen.

På øverste nivå i Samhandlingsmodellen handler medvirkning først og fremst om politisk medvirkning. I Sortland kommune kan innbyggerne medvirke i forholdt til temaet barn og unge gjennom deltakelse i: 

• Kommunestyret
• Ungdomsråd
• Idrettsråd

I arbeid med ulike prosjekter og kommunale planer dannes det også egne ad.hoc. grupper der innbyggerne har anledning til å delta og derigjennom medvirke i utformingen av prosjektene. 

Internkontroll skal sørge for at vedtatte prosedyrer blir fulgt og at de pålagte og planlagte oppgavene i kommunen blir gjennomført. Med andre ord: Vi sikrer at kommunen har riktig praksis. 

Compilo – Sortland kommunes kvalitetssystem.
Ansatte i Sortland kommune finner i dette systemet alle lover, rutiner, reglement, håndbøker, skjema, prosedyrer og planer knyttet til arbeidet i kommunen. 

Compilo er også kommunens avvikssystem. Avvik som blir meldt her, er grunnlag for kvalitetsforbedringer innenfor kommunens tjenester, HMS-arbeid og andre forhold innenfor organisasjonen. 

Stafettlogg 
For å sikre langsiktig og dokumentert oppfølging innen tverrfaglig samhandling på individnivå, i tillegg til god brukermedvirkning på individnivå, skal Sortland kommune i gang med å ta i bruk stafettlogg. Stafettloggen er en del av kommunens BTI-satsing og BTI-veileder. Stafettloggen skal dokumentere hvordan tjenestene følger opp barn og unge som det er knyttet en undring eller bekymring til. Les mer om BTI-veilederen her. 

Tilsyn 
Tilsyn fra statlige instanser som f.eks. Statsforvalteren i Nordland og Arbeidstilsynet sikrer riktig praksis på oppvekstfeltet i Sortland kommune. Tilsyn betyr at en offentlig instans undersøker om kommunens praksis er i tråd med lover og regelverk og at innbyggerne får de tjenestene som de har krav på.

Rutiner for systematisk evaluering av kommunens tjenester står sentralt i BTS-arbeidet. Det er viktig å evaluere tjenestene vi tilbyr for å sikre gode tjenester som tilbyr riktig hjelp til riktig tid. Under følger eksempler på evaluering på øverste kommunenivå:

• Kommunen benytter et felles kvalitets- og avvikssystem (Compilo).
• Evaluering skal være fast punkt på alle møter også på øverste administrative og politiske nivå. 
• Evaluering skjer også gjennom budsjettarbeid og arbeid med årsrapport. 
• Kommunen gjennomfører ulike brukerundersøkelser, blant annet en innbyggerundersøkelse som har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene som gis.
• Arbeidsutvalg Laget rundt barnet har et særskilt ansvar for å kontrollere og revidere samhandlingsmodell.